onsdag 6. januar 2010

Hva gjør man..

Som sikker noen har fått med seg,
så er jeg sykemeldt for tiden.
Har gått i mange år med smerter
og var/er så usigelig trøtt og sliten.

Lillejuleaften kom endelig svaret på MR av ryggen..
og da etter ÅR med utallige MR, røntgen og CT uten at "annet enn"
 betennelser, slitasje og sammenvoksninger har vist seg
-Og det er Bekhterev jeg har.

Trist beskjed å få, men samtidig en lettelse å endelig få et svar
-For nå kan noe gjøres, medisiner å få og treningsprogram;)

-Så mens jeg venter på plass ved Revmatismesykehuset
MÅ jeg jo gjøre NOE..
men hva skal man gjøre når den minste lille handling
 sliter meg ut med påfølgende smerter??
*
Bøker..
jeg ELSKER gode bøker!
Er akkurat ferdig med
"Alltid Alice" av Lisa Genova


Omtale

Alice er femti år og jobber som professor ved Harvard universitet.
Hun er en anerkjent forsker, lykkelig gift og har tre vellykkede barn.
Men hun har begynt å glemme ting på en foruroligende måte.
Dette er en roman om hvordan det er å leve med Alzheimer -
om hvordan det er å sakte, men uunngåelig miste minnene
 om alt og alle man har vært glad i. Kilde: Bokkilden
En trist og skremmende bok om det å få Alzheimer i altfor ung alder.
Veldig godt skrevet og en påminnelse om å leve livet NÅ
*
Å trene er bra når man har Bekhterev
-Mine bortskjemte hunder har alltid fått sine turer og mere til de..
ja ,selv når det i skrivende stund er 22 kalde vil de gå og gå;)


Men kroppen krever mer enn bare tur med hundene
så som jeg skrev om før
jeg har begynt på treningsstudio med blant annet
Yoga
-En ypperlig treningsmetode for de med smerter
Fordi her tøyes det i eget tempo..og det funker;)
*
Utover dette, er det ikke stort annet enn litt husarbeid jeg orker..
Det gode liv, tenkte du?

Nei, jeg skal love deg
at jeg er ikke den som
 utnytter vårt lands gode sykelønnsordninger


16 kommentarer:

  1. Hei du! Trist å se at du har fått en "diagnose", men samtidig er det jo som du selv sier fint å få et navn på alvorlige plager man sliter med. Ønsker deg all mulig lykke til med treningsopplegg! :o)

    Flotte vinterbilder du har lagt ut og viser oss. Jammen er det kaldt ja ;o)

    SvarSlett
  2. Godt å endelig få en diagnose etter år med smerter kan jeg tenke meg.
    Jeg har akkurat blitt med i noe som heter bokelskere.no der du finner andre som liker samme bøker som deg - dermed er det lettere å finne gode, nye bøker å lese :)
    Nydelig bilde :)
    Kjersti

    SvarSlett
  3. Enda godt du fikk svar på hva som feilte deg, og ut ifra det komme deg et steg videre i form av behandling og trening. Yoga tror jeg er bra for det meste.
    Jeg må dra med meg Major ut...så nyt at hundene tar deg med på tur:)
    Varm klem fra meg:)

    SvarSlett
  4. Så trist...men som du sier det er jo godt å få en diagnose. Bra at hundene tar deg med ut på tur.
    Klem fra Marte.

    SvarSlett
  5. Det er alltid godt å få vite. Jeg bruker å si, da kan man gi det et navn og slippe det forbi. Selv om du ikke kan slippe sykdommen forbi, det skjønner jeg. ;-) Lesing er en god ting. Og så er blogging av det gode. Alt godt til deg, fra Eirin

    SvarSlett
  6. oisann, det var litt av en beskjed!
    men sååå flott at de har funnet ut av hva som feiler deg, da kan man begynne men konstruktiv trening/behandlig,- egentlig en lettelse å få en diagnose!
    gikk gjennom noe lignene for 11 år siden, tilslutt fikk eg diagnosen binyrebark-svikt,- poduksjonen av stresshormoner var opphørt...

    klem, magny

    SvarSlett
  7. HEI!
    Det er samme diagnose jeg fikk for ca åtte år siden, etter en total utbrenning med etterfulgt utmattelse
    Det tok meg litt tid å akseptere den.
    Men har lært meg hva som må til for å unngå å trigge sykdommen, syntes selv jeg holder den rimelig godt i sjakk.
    ***
    Må si at jeg for noen år siden arbeidet som veileder for mennesker med Alzheimer, også unge.
    Der var det mennesker fra alle samfunnslag.
    Målet var i første omgang og gi en best mulig livskvalitet og oppretteholde viktig funksjoner.
    klem fra Jorunn

    SvarSlett
  8. dette kjenner jeg meg SÅ igjen i!! det gode liv...NEIIIIIII det er det sannelig ikke...

    jeg har en me-diagnose og der blir man ikke bedre men værre av å trene og det er frustrerende, det eneste som hjelper er hvile og tid. jeg opplever forbedring men så innmari laaaaaangsoooomt...

    ønsker deg masse lykke til i tiden fremover!

    sender deg mange klemmer fyllt med tro og håp,
    vibeke.

    SvarSlett
  9. Åhhh, som eg kjenner meg igjen i dine tanker. Det er godt å vita kva som feiler kroppen. Neste steg er å læra seg å leva med det. Det tek tid, men at du kjem dit på ein positiv måte : det er eg overbevist om !

    SvarSlett
  10. Trist å lese at du sliter med en kronisk sykdom.
    men det er godt du har fått en diagnose. Det blir litt lettere når man vet.
    Det som er bra er jo at trening hjelper ,
    Så er det å godta at ting er som de er å gjøre det beste ut av det.
    Det tror jeg du klarer bra.
    Stor klem

    SvarSlett
  11. Hei kjære deg ! Dette var ingen hyggelig beskjed å få for deg, men som du sier : Det er bedre å vite enn å gå dag etter dag med smerter som gjør en både deprimert og sint! Av erfaring vet jeg dette. En ting er jeg sikker på, du er så positiv av natur at du finner din vei for å å takle dagene;) Snart er det vår og varme noe som gjør dagene lettere! Det ligger en utfordring til deg hos meg;) Stor klem fra bestemor !

    SvarSlett
  12. Så godt at du har fått en diagnose. Det er så mye enklere når man har noe konkret å forholde seg til. å gå slik i det uvisse er et mareritt. Nu vil du etterhvert vite hva du skal gjøre for å gjøre livet bedre. Og du virker jo for å være en optimist av natur. Men det er lov å være sint, sliten og frustrert også.

    Klem

    SvarSlett
  13. å, neimen - kjære vennen...så trist og lese!
    men deler tanken din at det en trøst og få en diagnose - et holdepunkt...som man kan "jobbe seg utifra"...med trening som du sier, og en livsstil tilpasset DEG og dine behov...
    "DET gode liv" - huff, nei - sånne meninger og holdninger kan man ikke ta seriøst..har man et snev av empati og medfølelse, tenker man ikke sånn..
    Å, kunne ønske jeg kunne gjøre et eller annet for deg...
    ..imellomtiden sender jeg 1000-vis av gode klemmer til deg - fra meg.

    SvarSlett
  14. Oj, det var kanske inte allt för kul beskjed, jag känner många med Bechtrev's. Men det är lättare att lägga in rätt behandling när man har en diagnose, och det ger dig flera rättigheter, tror ingen tänker att du njuter det goda liv, då kan dom för lite om sjukdomen. Du får heller se fram emot alla varma bad, det kan ju kännas skönt nu i kylan.. God bättring, för det kommer att bli bättre, tar kanske lite tid, men du måste tro att smärtorna blir bättre.. Njut dina böcker, är boken om Alice en del år gammal, tycker jag har sett en film om henne, hur mannen också blir påverkad, får sitt liv ändrat,og så videre, stämmer det?

    SvarSlett
  15. Det var jo ingen hyggelig beskjed å få! Men vissheten er kanskje bedre enn uvissheten? Tross alt, og etter mange år, mye smerter, og mange undersøkelser. Og med en diagnose stiller man sterkere, både til å få behandling og til andre tilbud. "Lære seg å leve med", det har jeg også måttet, og erkjennelsen kommer, om enn langsomt! Lykke til, ta vare på deg selv, og ta en dag ad gangen!

    Klem Cathrine :-)

    SvarSlett
  16. Hei. skjønner av det du skriver at du har vært gjennom tunge tider. og kan tenke meg at en diagnose på en måte er en lettelse, ja. Håper du greier å krumme nakken å se fremover, selv om du har fått beskjed om at dette ikke "går vekk". Føler med deg. Jeg har en kompis som er overlege på reumatologisk der jeg bor, dersom du har lyst til å prate med han. bare gi en lyd. klem fra Åpent hus

    SvarSlett